Det Norske Akademis Ordbok

fornøye

fornøye 
verb
BØYNINGfornøyet, fornøyet, fornøyelse
UTTALE[fårnøi´ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk vornōgen 'stille en tilfreds'; jf. for-; se også fornøyd, fornøyelse
BETYDNING OG BRUK
1 
glede
; more
; få i godt humør
SITATER
  • Signe: «Jeg har sovet som en sten i hele nat – så kan du selv skønne.» Fruen: «Det fornøjer mig.»
     (Bjørnstjerne Bjørnson En fallit 150 1874)
  • å underholde innebærer for det første å adspre, fornøye eller more et publikum
     (Ståle Dingstad Hamsuns strategier 130 2003)
2 
refleksivt
 
fornøye seg
 glede seg
; more seg
EKSEMPLER
  • gå ut og fornøye seg
  • det fornøyer meg
SITAT
  • de unge jentene … fornøyer seg … med en stor ball som danser i lufta mellom dem
     (Karsten Alnæs Trollbyen LBK 1992)