Det Norske Akademis Ordbok

formumme

formumme 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLformummet, formummet, formumming
preteritum
formummet
perfektum partisipp
formummet
verbalsubstantiv
formumming
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårmu´m:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter tysk vermummen 'innhylle; forkle', opprinnelig lydord beslektet med mumle; se også formummet
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 gjøre ukjennelig (især ved hjelp av klesdrakt, maske e.l.)
SITATER
  • de har paataget sig en formummende kristelig indklædning
     (Jørgen Moe Samlede Skrifter II 58)
  • [aktor Annæus Schjødts] ranke skikkelse kan dommerkappen med de skinnende silkeslag ikke formumme, den øker ikke hans omfang, han står inne i den som en søyle
     (P. Lykke-Seest Omkring Quisling-prosessen 11 1945)
2 
refleksivt
 
formumme seg
 foreldet
 forkle seg
EKSEMPEL
  • formumme seg med hette
SITAT