Det Norske Akademis Ordbok

formidling

formidling 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; formidlingen, formidlinger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
formidlingen
ubestemt form flertall
formidlinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårmi´dliŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til formidle, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
det å være mellomledd
SITAT
  • et forsøk på å restaurere det borgerlige individ, å gjøre det «helt», bl.a. gjennom en formidling mellom lykke og plikt
     (Øystein Rottem LystLesninger 137 1996)
2 
det å viderebringe kunnskap, erfaring til et publikum
SITATER
  • det er vanlig å skille mellom forskning og formidling
     (Espen Schaanning Vitenskap som skapt viten 42 1997)
  • det vi kaller det poetiske gjelder i høy grad selve opplevelsen eller kraften og intensiteten i opplevelse, observasjon eller erfaring og formidlingen av den til oss
     (Hans H. Skei Å lese litteratur 94 2006)
3 
administrasjon, særlig som annetledd i sammensetninger
 institusjon som formidler
 | jf. arbeidsformidling, boligformidling
SITAT
  • sykehjelp fra formidlingen
     (Samtiden 1937/198 Otto Lous Mohr)