Det Norske Akademis Ordbok

formiddag

formiddag 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[få`rmidag]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
første ledd for-
BETYDNING OG BRUK
1 
del av dagen mellom morgen og ettermiddag
; del av dagen etter morgen og enten frem kl. 12 eller frem til typisk tid for arbeidstidens slutt eller middagsmåltidet
EKSEMPLER
  • mandag formiddag
  • tidlig på, midt på, langt ut på formiddagen
  • utpå formiddagen
  • om formiddagen 9. juli
  • han gikk på skolen om formiddagen og arbeidet om ettermiddagen
SITATER
  • værelset er i uorden. Det er formiddag
     (Henrik Ibsen En folkefiende 176 1882)
     | sceneanvisning
  • du har været borte fra mig hele formiddagen
     (Henrik Ibsen Lille Eyolf 107 1895)
  • nå hadde hun formiddagene i fred
     (Tordis Ørjasæter Menneskenes hjerter 59 1993)
  • på solblanke formiddager
     (Ola Bauer Forløperen LBK 1999)
  • vi møttes en formiddag på Theatercaféen
     (Sissel Lange-Nielsen Et forfatterliv 187 2006)
UTTRYKK
i formiddag
formiddag den nærværende dag (enten tidsrommet er utløpt eller ikke)
  • han kommer visst ind til os i formiddag
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 15 1888)
  • med genitiv-s
     
    det er nok bare løse rygter, det, som De fortalte i formiddags
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 104 1890)
  • med genitiv-s
     
    i formiddags [hadde] Faste en vis fristelse til at gaa baggaderne
     (Jonas Lie Faste Forland 76 1899)
midt på blanke formiddagen
på en formiddag som en oppsiktsvekkende eller uønsket tid (for en bestemt hendelse)
 | jf. blank
  • jeg trodde jo ikke at jeg skulle drikke midt på blanke formiddagen
     (Dag Solstad Professor Andersens natt LBK 1996)
  • to sikkerhetsvakter ble overmannet midt på blanke formiddagen
     (Jan Mehlum En rettferdig dom LBK 2000)
2 
fagspråk
 halvdelen av døgnet mellom 0 (midnatt) og kl. 12