formener
substantiv
BØYNINGen; formeneren, formenere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
formeneren
ubestemt form flertall
formenere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårme:´nər]
BETYDNING OG BRUK
sjelden, spøkefullt
person som mener, antar noe
| jf. mener
SITAT
-
en slet og ret formener ser hver for sig de spredte scener