Det Norske Akademis Ordbok

forlover

forlover 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; forloveren, forlovere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
forloveren
ubestemt form flertall
forlovere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[få`rlåvər], i denne betydningen [fårlå:´vər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av forlove med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
jus, nå sjelden
 kausjonist
2 
person som avgir erklæring om at visse betingelser for ekteskap er til stede
SITATER
  • fy skam! Min salig mand på listen står blandt forloverne
     (Henrik Ibsen Samlede verker I 251)
  • han Bertel var både forlover og alt sligt han
     (Hans Aanrud Fyrabendsarbeide 63 1921)
  • Edvard i kjole og hvitt, Agnes som den hvite bruden, og med meg rett bak dem som forlover
     (Kurt Sweeney Kjegler LBK 2008)