forlike
verb
MODERAT BOKMÅLforlikte, forlikt, forlikelse 
preteritum
forlikte
perfektum partisipp
forlikt
verbalsubstantiv
forlikelse
UTTALE[fårli:´kə]
ETYMOLOGI
etter middelnedertysk vorlīken
BETYDNING OG BRUK
1
få til å oppgi strid
; gjøre enig
; forsone
EKSEMPLER
-
forlike stridende parter
-
han forlikte seg med sine fiender
SITATER
-
jeg skal forlige kongen og hertugen
-
kan bøder gøre det, så skal vi snart forliges
-
[han] kunde ikke forlige sig med den tanke, at han skulde gaa i kompani med Morten W. Garman – kunselen selv!
-
[de] havde altid forligtes godt
-
nu har jeg forligt Kaare … og det er min bøn, at du ikke bryder freden med ham
-
den sag mellem Kaare og ham er da forligt
-
det kan vel synes, som vask og smedning ikke saa godt skulde kunne forliges i samme hus
-
en forstandig mann, som visste å forlike nytt med gammalt
1.1
i adjektivisk perfektum partisipp
bli forlikt
bli enig
; slutte fred
SITATER
-
venner blev de og vel forligte
-
de [ble] forligte om, at de skulde eie det sammen
-
de talte skjemtsomt sammen og var vel forligte
-
i retten ble Jon forlikt med Per om å betale i daler
2
ofte i passiv
få til å stemme overens eller fungere sammen
; bringe i overensstemmelse
SITATER
-
de stemninger, jeg dengang befandt mig i, forligedes bedre med middelalderens literære romantik end med sagaens kendsgerninger| fra forfatters fortale
-
mine ugler forliges ikke med kirkelyset i keiserstaden
-
den angsten som tvinger menneskene inn i tradisjonen kan ikke forlikes med kunsten
-
de empiriske observasjoner lot seg ikke helt forlike med den neptunianske lære(Rune Slagstad Da fjellet ble dannet 41 2018)