Det Norske Akademis Ordbok

forlangende

forlangende 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; forlangendet, forlangender
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
forlangendet
ubestemt form flertall
forlangender
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårla´ŋ:(ə)nə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form forlangende, avledet av forlange; se forlange; med suffikset -ende, fra middelnedertyske bøyde infinitiver på -ent (genitiv -endes); jf. tysk Verlangen
BETYDNING OG BRUK
krav
; ønske
EKSEMPLER
  • fremsette, innvilge et forlangende
  • prisliste sendes på forlangende
SITATER
  • de holdt sig dette forlangende efterrettelig
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 149 1900)
  • skal jeg opfatte Dem slik at Deres svar er endelig og at De ikke vil gå med på mitt forlangende?
     (Alf B. Bryn Peter van Heeren mottar opdrag av enhver art 176 1938)
  • [kvinnen, som er forelsket i en annen] betror sig … til sin mann og ber ham hjelpe sig med å forsvare sin dyd … Det er, som man kan tenke sig, et stridt forlangende
     (Lorentz Eckhoff Adelsmannen 179 1938)
  • det nye kongeparet var ikke urimelige i sine forlangender
     (Tor Bomann-Larsen Folket. Haakon & Maud II LBK 2004)
  • på hennes forlangende måtte han åpne hånden
     (Britt Karin Larsen Som steinen skinner LBK 2011)