Det Norske Akademis Ordbok

forladning

forladning 
substantiv
BØYNINGen; forladningen, forladninger
UTTALE[få`r:-]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
sammensatt av for- og ladning
BETYDNING OG BRUK
1 
det å lade et våpen fra munningen
; munnladning
 | til forskjell fra bakladning
2 
våpen
 skive av papp, filt, asbest e.l. som i forladningsgevær og i patroner ligger mellom kruttladningen og prosjektilet
3 
materiale (f.eks. sand eller boremel) som brukes til å tette borehull etter at det er ladet