Det Norske Akademis Ordbok

forkynner

forkynner 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; forkynneren, forkynnere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
forkynneren
ubestemt form flertall
forkynnere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårçy´n:ər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av forkynne med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 person som forkynner
; budbærer
SITAT
  • [Hans Andreas Djurhuus] er et stemningsmenneske og en livstilbeder, en lettbevegelig ånd, alltid følelsesbetont i sin lyrikk, alltid forkynneren av den friske livsglede
     (Aftenposten Aften 20.10.1943/2)
1.1 
overført
 noe som forkynner
SITAT
  • man [hilses] straks af vidiebuske og flere af de sædvanlige fjeldplanter som forkyndere af, at her allerede er en mildere himmelegn
     (Nicolai Ramm Østgaard Fra Skov og Fjeld 117 1858)
2 
mest religion
 predikant
; talsmann for en sak e.l.
EKSEMPEL
  • en ordets forkynner
SITATER
  • læstadiansk forkynder
     (Carl Schøyen Tre stammers møte 109 1919)
  • Forkynneren
     | fra og med 1978/85 betegnelse for Predikerens bok i Det gamle testamentet
  • [romanforfatteren André Gide] er mere forkynner [av et syn på tilværelsen] enn skaper
     (Lorentz Eckhoff Førerne i vår tids franske litteratur 105 1928)
  • De vet det gjør sig alltid når en forkynner er ung og vakker
     (Stein Ståle Åndemasken 45 1943)