Det Norske Akademis Ordbok

forkommenhet

forkommenhet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; forkommenheten
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
forkommenheten
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av forkommen med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
1 
det å være forkommen
SITATER
  • han havde faaet høre den samme sørgelige, ensformige nødens og forkommenhedens livshistorie
     (Kristian Elster Samlede Skrifter I 87)
  • han vandret omkring halvt ukjendelig i sin forkommenhet
     (Peter Egge Lænken 11 1908)
  • dette var personer som på grunn av asosial innstilling, slapphet eller forkommenhet hadde stilt seg utenfor og snyltet på samfunnet
     (Bernt Rougthvedt Med penn og pistol LBK 2010)
  • min forkommenhet syntes å gjøre henne mildere stemt
     (Stig Sæterbakken Gjennom natten LBK 2011)
2 
sjelden
 vanskelighet man er kommet opp i
SITAT
  • hun forsøgte at le for at dække forkommenheden
     (Bjørnstjerne Bjørnson Magnhild 170 1877)