Det Norske Akademis Ordbok

forkludring

forkludring 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; forkludringen, forkludringer
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
forkludringen
ubestemt form flertall
forkludringer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårklu´driŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til forkludre avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
det å forkludre
; rote til
EKSEMPEL
  • her er det skjedd en forkludring
     | her har noen rotet det til
SITAT
  • de hadde «drevet med tøylesløse forkludringer av maxismen-leninismen»
     (Harald Skjønsberg På parti med Stalin? LBK 1990)
2 
noe som er forkludret
; rotete versjon
EKSEMPEL
  • omarbeidelsen er bare blitt en forkludring av originalen