Det Norske Akademis Ordbok

forkledning

forkledning 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; forkledningen, forkledninger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
forkledningen
ubestemt form flertall
forkledninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårkle:´dniŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til forkle (i eldre form forklede), avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
1 
det å forkle (seg)
EKSEMPEL
  • barna lekte rollelek med forkledning
2 
drakt man er forkledd i
SITATER
  • mange løjerlige forklædninger
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 150 1879)
  • overført
     
    scenen er den samme, begivenhetsforløpet, stemningen, personene dekkes bare av en lett forklædning
     (Lorentz Eckhoff Adelsmannen 117 1938)
  • overført
     
    noen klubber er blitt stengt, men de har gjerne dukket opp igjen i ny «forkledning» på nytt sted bare dager senere
     (Gunnar Brinck og Harry Sjøgren Guide til Europas natteliv 23 1972)
  • den uunngåelige tjeneren som gjerne opptrer som dobbeltfigur i sine faste forkledninger
     (Tone Selboe Karen Blixen 41 1999)