Det Norske Akademis Ordbok

forkjølelse

forkjølelse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; forkjølelsen, forkjølelser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
forkjølelsen
ubestemt form flertall
forkjølelser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårçø:´l(ə)lsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til forkjøle, avledet med suffikset -else; jf. dansk form forkølelse
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet, også overført
 det å bli kald, kjølne
SITAT
  • overført
     
    at slippe den tugt og orden [som hadde hersket,] blev at frygte for en hastig adspredelse og forkjølelse i deres fædres apostoliske sind og nidkjærhed
     (Hans Nielsen Hauge Udtog af Kirke-Historien 224 1822)
     | kjølnende utvikling
2 
infeksjon i de øvre luftveiene, fremkalt av virus eller bakterier
EKSEMPEL
  • en kraftig forkjølelse
SITATER
  • kan du ikke faa gjort noget ved den forkjølelsen din, sa hun, engang han hostet, saa han maatte stanse
     (Sigrid Undset Vaaren 281 1914)
  • jeg kjente at jeg var øm i halsen, som om jeg brygget på en forkjølelse
     (Elin Brodin og Henning Hagerup De dødes språk LBK 2001)