Det Norske Akademis Ordbok

forkjøle

forkjøle 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLforkjølet, forkjølet, forkjølelse
preteritum
forkjølet
perfektum partisipp
forkjølet
verbalsubstantiv
forkjølelse
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårçø:´lə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter middelnedertysk vorkolen, grunnbetydning 'avkjøle for mye'; se også forkjølelse, forkjølet
BETYDNING OG BRUK
1 
refleksivt
 
forkjøle seg
 foreldet
 bli kald
; fryse til
SITAT
2 
gjøre utilpass, syk, på grunn av for sterk avkjøling
SITAT
  • unge kålplanter har lett for å bli forkjølet på forsommeren
     (Forskningsnytt fra Norges allmennvitenskapelige forskningsråd 1958/3/13/1)
2.1 
refleksivt
 
forkjøle seg
 pådra seg forkjølelse
 | jf. forkjølet
SITATER