Det Norske Akademis Ordbok

forkjært

forkjært 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLforkjært
nøytrum
forkjært
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårçæ:´rt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form forkert, opprinnelig perfektum partisipp av eldre dansk forkere 'fordreie', fra middelnedertysk vorkēren 'vende, snu om, fordreie'; jf. tysk verkehrt, grunnbetydning 'vendt i gal retning'; jf. for-
BETYDNING OG BRUK
bakvendt
; ubeleilig
; uriktig, gal
EKSEMPLER
  • alt gikk forkjært for ham
  • trå forkjært og vrikke foten
  • en forkjært måte å angripe saken på
  • et forkjært svar
SITATER
  • det faldt sig saa forkjert, at Mariane ogsaa skulde begraves idag
     (Alexander L. Kielland Garman og Worse (1899) 348)
  • dalen [syntes nå] at tage en anden og for os ganske forkjert retning
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 350 1903)
  • der hengik en hel evighed med øiengnidning og gisp og gab og forkjerte spørgsmaal
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 127 1879)
  • de var kommet på den forkjærte siden av gjerdet
     (Aksel Sandemose Eventyret fra kong Rhascall den syttendes tid om en palmegrønn øy 63 1950)
  • han hadde … hoppet fra en brennende bygning og falt og slått hodet i meste laget da han landet forkjært
     (Torun Lian Undrene i vår familie LBK 2008)
  • jeg forsøkte å takle, men landet forkjært, tommelen i benn
     (Stig Aasvik Lofotveggen 265 2017)