forkett
substantiv
BØYNINGen; forketten, forketter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
forketten
ubestemt form flertall
forketter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårke´t:]
ETYMOLOGI
eldre dansk forket, forkett (nyere fourchette), fra fransk fourchette, grunnbetydning 'gaffel', diminutiv av fourche 'fork, høygaffel'; jf. fork
BETYDNING OG BRUK
militærvesen, historie
gaffelformet stokk til støtte for stort, tungt gevær, luntebørse (fra 1500- og 1600-tallet) under
skyting