Det Norske Akademis Ordbok

forhøye

forhøye 
verb
BØYNINGforhøyet, forhøyet, forhøying, forhøyelse
UTTALE[fårhøi´ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter middelnedertysk vorhogen, jf. tysk erhöhen; se for-; se også forhøyelse og forhøyning
BETYDNING OG BRUK
1 
gjøre høyere
SITAT
  • vindeltrapptårnet utvides og forhøyes
     (Erling Pedersen Kongens kvinner LBK 2008)
1.1 
heve
EKSEMPEL
  • gulvet må forhøyes noe
1.2 
gjøre (lyd, tone) høyere
EKSEMPEL
  • et kryss foran en note forhøyer den med et halvt trinn
1.3 
gjøre (tall, betaling, pris) høyere
EKSEMPEL
  • alle takster ble forhøyet
SITAT
2 
gjøre større, sterkere, kraftigere
; forsterke
; øke
EKSEMPEL
  • forhøye virkningen, nytelsen
SITATER
  • [det å møte motstand] inciterer tanken, anspænder viljen og virker forhøiende paa hele den aandelige vitalitet
     (Arne Garborg Den ny-norske Sprog- og Nationalitetsbevægelse 5 1877)
  • jf.
     
    hendes ansigt havde et forhøjet skjær
     (Jonas Lie Familjen paa Gilje 19 1883)
  • tanken gir meg ikke engang forhøyet puls
     (Nina Lykke Full spredning 17 2019)
3 
i adjektivisk perfektum partisipp
 
forhøyet
 foreldet
 opphøyet
SITAT
  • saa godt som jeg formaar at udtale mig om en ting i en daglig kreds, saa godt vilde jeg omtrent kunne tale om den ved en forhøiet anledning
     (Camilla Collett Fortællinger 208 1861)
     | høytidelig