Det Norske Akademis Ordbok

forhør

forhør 
substantiv
BØYNINGet; forhøret, forhør
UTTALE[få`r:-]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til forhøre
BETYDNING OG BRUK
særlig jus
 det å forhøre(s)
; formell og systematisk utspørring av en person med det formål å få oppklart en (kriminal)sak
EKSEMPLER
  • rettslige forhør
  • bli innkalt til forhør
SITATER
  • jeg véd sletikke, hvad du kommer her og holder forhør for
     (Jonas Lie Rutland 284 1880)
  • blir der altså forhører også?
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 174 1890)
  • forhøret av dr. med. Heinrich Reynhardt ble protokollert og undertegnet av de tilstedeværende
     (Jens Bjørneboe Før hanen galer 203 1952)
  • de lot meg gå straks etter forhøret. Anders beholdt de i forvaring
     (Nils Johan Rud Det har ventet på deg LBK 1988)
  • like før han skulle legge seg, troppet gestapister opp og tok ham med til forhør i Veiten
     (Arnfinn Haga Skyggen LBK 2009)
  • Magdalena Schjelderup ba om tillatelse til å røke under forhøret
     (Hans Olav Lahlum Satellittmenneskene LBK 2011)
  • flere kvinner kom i Gestapos søkelys, mange ble torturert under forhør og senere sendt til Ravensbrück, mens andre klarte å unnslippe
     (Mari Jonassen Norske kvinner i krig 291 2020)