forhåpning
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; forhåpningen, forhåpninger 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
forhåpningen
ubestemt form flertall
forhåpninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårhå:´pniŋ]
BETYDNING OG BRUK
1
håp, forventning (om å oppnå noe)
EKSEMPLER
-
nære forhåpning om noe
-
gjøre seg forhåpninger
-
alle hans forhåpninger ble gjort til skamme
-
vekke forhåpninger
SITATER
-
du gik her og gjorde dig forhåbninger
-
der drømtes og bankede forhaabninger i mange hjerter
-
bygge altfor trygt på forhåbninger og udsigter, som kanske så såre let kunde slå fejl
-
et lavt skydekke hang stabilt og råkaldt over byen og gjorde enhver forhåpning om solskinn urealistisk(Øivind Hånes Antagon 141 2008)
2
sjelden
noe (person, ting) som det knytter seg håp til
SITAT
-
[Frey] hørte bønnen stige ved offergildets aabning, og var, i Odins rige, den skuffede forhaabning