forhåpe
verb
MODERAT BOKMÅLforhåpet, forhåpet, forhåpning 
preteritum
forhåpet
perfektum partisipp
forhåpet
verbalsubstantiv
forhåpning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårhå:´pə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
nå sjelden
håpe på
; vente (med godt håp)
SITAT
-
nu maa der vel kunne forhaabes underretning fra hende
2
i adjektivisk perfektum partisipp
forhåpet
som man håper å oppnå
; ventet
; ønsket
EKSEMPLER
-
det gav ikke de forhåpede resultatene
-
den forhåpede effekten uteble
SITATER
-
vi forvente i aanden den forhaabede retfærdighed(Gal 5,5 eldre oversettelse; 2011: den rettferdigheten som er vårt håp)
-
utbyttet [av tyveriet] ble nok ikke helt som forhåpet(Nordlys 15.03.2013/19)