Det Norske Akademis Ordbok

forhøyning

forhøyning 
substantiv
BØYNINGen; forhøyningen, forhøyninger
UTTALE[fårhøi´niŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til forhøye, avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
1 
område som ligger høyere enn omgivelsene
 | til forskjell fra fordypning
EKSEMPLER
  • forhøyninger i jordsmonnet
  • forhøyninger på en plate
SITATER
  • blomster stod på forhøjningerne helt frem over gulvet
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 359)
  • dr. Gall’s gamle teori om betydningen av benknuter og forhøininger paa hjernekassen
     (H.A. Tandberg Moderne frenologi 40 1914)
  • huset lå på en liten forhøyning over åkeren
     (Eivind Buene Allsang LBK 2012)
2 
del av gulv i en sal som er høyere enn det øvrige
; estrade
; podium
SITATER
  • i baggrunden på begge sider af døren er forhøininger for husets kvinder
     (Henrik Ibsen Hærmændene på Helgeland (1873) 47)
  • [doktor Stockmann] stiger op på forhøjningen og bukker
     (Henrik Ibsen En folkefiende 139 1882)
  • det var sjelden at professor Aspernbach beveget seg ned fra den forhøyning hvorfra han foreleste
     (Odd Selmer Og verden var som ny LBK 1992)
  • [han] satte seg bak lærerens skrivebord oppe på forhøyningen ved tavla
     (Dag Solstad Genanse og verdighet 6 1994)