Det Norske Akademis Ordbok

forgyller

forgyller 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; forgylleren, forgyllere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
forgylleren
ubestemt form flertall
forgyllere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårjy´l:ər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av forgylle med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person som (yrkesmessig) forgyller (gjenstander)
SITATER
  • klostrene i Köln vilde selge [håndskriftene] som makulatur til bokbindere, forgyllere og andre håndverkere
     (Wilhelm Munthe Boknåm 253 1943)
  • brannmannskapet så ilden ta fatt i forgyller Eydes hus
     (Gunnar Staalesen 1900 Morgenrød LBK 1997)