Det Norske Akademis Ordbok

forgjelde

forgjelde 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLforgjeldet, forgjeldet, forgjelding
preteritum
forgjeldet
perfektum partisipp
forgjeldet
verbalsubstantiv
forgjelding
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårje´l:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. tysk perfektum partisipp verschuldet og for-
BETYDNING OG BRUK
refleksivt
 
forgjelde seg
 sette seg i gjeld
SITAT
  • vi har forgjældet os
     (Morgenbladet 1923/230/8/1)
i adjektivisk perfektum partisipp
 
forgjeldet
 som er i stor gjeld
; som er trykket av gjeld
EKSEMPEL
  • en forgjeldet adelsmann
SITATER
  • forgældet, og afhængig som en træl
     (Henrik Ibsen Catilina 18 1875)
  • den forgjældede diplomat, som min tante af standshensyn vil ha mig gift med
     (Lys og Skygge 1908/nr. 8/9 Kristian F. Biller)
     | fra fortellingen «I sidste Øieblik»
  • stedet [å bo] for den forgjeldede, fallenten
     (Tor Ulven Avløsning 95 1993)
  • gården var tungt forgjeldet
     (Kirsti Blom Kitten LBK 2003)