Det Norske Akademis Ordbok

forgiftning

forgiftning 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; forgiftningen, forgiftninger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
forgiftningen
ubestemt form flertall
forgiftninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårji´ftniŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til forgifte, avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
det å forgifte(s)
sykdomstilstand forårsaket av rusmidler, legemidler, kjemikalier e.l. som noen har inntatt eller som er tilført kroppen
EKSEMPEL
  • dø av forgiftning
SITAT
  • hun var kommet seg relativt bra etter sykdommen. Forgiftningen hadde ikke vært kritisk
     (Knut Faldbakken Ormens år LBK 1993)