forgåen
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårgå:´(ə)n]
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til forgå
BETYDNING OG BRUK
foreldet
ødeleggelse
; undergang
SITAT
-
Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,2 41