forføyning
substantiv
UTTALE[fårføi´niŋ]
BETYDNING OG BRUK
1
bestemmelse
; forholdsregel
; ordning
SITAT
-
jeg havde forføjninger at træffe
2
rådighet, især med sikte
på videre behandling
EKSEMPLER
-
ha til sin forføyning
-
stille noe til noens forføyning
-
oversende noe til rettslig forføyning
SITAT
-
i september [2020] stevnet reineierne vindkraftselskapet for retten og ba om midlertidig forføyning, det vil si stopp i anleggsarbeidet inntil spørsmålet om konsesjonsvedtakets gyldighet var rettslig prøvd(Sannhet og forsoning. Grunnlag for et oppgjør med fornorskingspolitikk og urett mot samer, kvener/norskfinner og skogfinner 546 2023)