forfølger
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; forfølgeren, forfølgere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
forfølgeren
ubestemt form flertall
forfølgere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårfø´lgər]
BETYDNING OG BRUK
person som jager, forfølger
EKSEMPEL
-
skjule seg for, unnslippe sine forfølgere
SITATER
-
junker Nils ble snappet op af sine forfølgere tæt udenfor Østeraads porte
-
begge de to forfølgerne var yngre enn ham, og han kjente fort pusten til den nærmeste i nakken
-
Paulus var en forfølger som gjennom et syn ble en av Herrens menn
-
forfølgeren [fyrte] av et skudd, men Georg bykste videre like hel som før(Arnfinn Haga Angiveren 164 2007)
-
forfølgeren hang fremdeles på dem som en klegg(Erika Fatland Vinterkrigen 143 2017)
-
vi er følgere (og derfor også forfølgere) på sosiale medier(Lena Lindgren Ekko 63 2021)| jf. følger