Det Norske Akademis Ordbok

forfremme

forfremme 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLforfremmelse, forfremming
verbalsubstantiv
forfremmelse, forfremming
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårfre´m:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet med prefikset for- av fremme
BETYDNING OG BRUK
1 
bringe fremover (i utvikling, makt e.l.)
; fremme
SITAT
  • herre, du er jo selv så vidt forfremmet i visdom at du …
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 216 1873)
UTTRYKK
forfremmes til evigheten
dø
  • selvmorderen Cato … blir forfremmet til evigheten [i Dantes Den guddommelige komedie]
     (Trond Berg Eriksen Helse i hver dråpe (2000) 231)
forfremmes til herligheten
brukt især i Frelsesarmeen
 dø
2 
utnevne til, ansette i høyere embete, stilling
EKSEMPEL
  • han ble forfremmet til major
SITATER
  • huset [vil] forfremme ham efter fortjeneste
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 12 1882)
  • [han] blev til slutt forfremmet til premierløitnant
     (A-magasinet 16.02.1929/2)
  • med tiden, etter en pest, blir Hoca forfremmet til hoffastrolog
     (Jan Kjærstad Menneskets felt 272 1997)