Det Norske Akademis Ordbok

forferde

forferde 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLforferdet, forferdet, forferdelse
preteritum
forferdet
perfektum partisipp
forferdet
verbalsubstantiv
forferdelse
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårfæ´r-də]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
omdannelse av middelnedertysk vorvēren, avledet av vare 'fare, frykt'; jf. fare; se også forferdet
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 gjøre skrekkslagen
; ryste
EKSEMPLER
  • ulykken forferdet oss alle sammen
  • hans frekkhet forferder meg
  • et forferdende syn
  • det er forferdende å høre slikt
  • man forferdes over at …
SITATER
  • og engelen sa til dem: «Forferdes ikke!»
     (Luk 2,10; 2011: Frykt ikke!)
  • hvad forfærder dig ved dette?
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 141 1873)
  • han forfærdedes over sig selv
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 199 1882)
     | ble skrekkslagen
  • det gik forfærdende op for mig, at du alt var død
     (Henrik Ibsen Når vi døde vågner 195 1899)
  • vårt telegram fra Los Angeles … viser Amerikas mentalitet på en forferdende måte
     (Dagbladet 1932/177/2/4)
  • begrepet «morskapslesning» vilde forferdet folk ennu i det 17. århundre
     (Wilhelm Munthe Boknåm 9 1943)
  • et bilde av forferdende originalitet
     (Jens Thiis Leonardo da Vinci 65 1949)
  • menneskets forferdende syndefullhet
     (Lorentz Eckhoff Borgeren 154 1958)
  • Wergeland … la tidlig for dagen en utpreget evne til å fornærme og forferde adstadige borgere
     (Yngvar Ustvedt Henrik Wergeland 61 1994)
  • jeg behøver verken begeistres eller forferdes over synet av henne
     (Pernille Rygg Hundehjerte 206 1998)
  • jeg har en «scrap-book» full som ville forferde alle ærlige og hederlige avisfolk
     (Bodil Nævdal Drømmenes palass 19 2000)
2 
som forsterkende adverb
 
forferdende
 svært
; voldsomt
SITAT