Det Norske Akademis Ordbok

forfalsker

forfalsker 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; forfalskeren, forfalskere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
forfalskeren
ubestemt form flertall
forfalskere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårfa´lskər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av forfalske med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person som forfalsker
 | jf. falskner
SITATER
  • han var en ualminnelig frekk, forslagen og flittig forfalsker
     (Wilhelm Munthe Litterære falsknerier 115 1942)
  • [den] teologiske forfalskner og Majestetsfornærmer
     (Dag Solstad Roman 1987 159 1987)