Det Norske Akademis Ordbok

forfall

Likt stavede oppslagsord
forfall 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[få`rfal]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk vorvall i betydningen 'inntruffet hendelse', jf. forefalle
BETYDNING OG BRUK
1 
(grunn som berettiger til) uteblivelse fra møte e.l.
EKSEMPEL
SITAT
  • en annen [styrerepresentant] som hadde meldt forfall, dukket opp igjen
     (Christian Borch Sannhetens kår LBK 2009)
UTTRYKK
ha/få (gyldig/lovlig) forfall
ha, få gyldig grunn til å utebli
  • vel maa jeg antage, at du havde gyldigt forfald
     (Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1847–1868 213)
  • lærer Tandberg hadde forfald den dagen
     (Peter Egge Inde i Fjordene 277 1920)
  • spøkefullt
     
    lunten [til bomben] hadde faat forfald
     (Øvre Richter Frich Kaperens klør 28 1915)
2 
administrasjon, metonymisk
 forfallsstemme
EKSEMPEL
  • forfallene gjennomgåes først