Det Norske Akademis Ordbok

foreholde

foreholde 
verb
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[få:`rəhålə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter tysk vorhalten; jf. fore- og holde
BETYDNING OG BRUK
1 
fremholde (noe) som rettesnor, mønster e.l. (for noen)
SITATER
  • han tugtet sig ved at foreholde sig netop den rene godhed
     (Bernt Lie Mot Overmagt 209 1907)
  • [de har] foreholdt mig hvilken højmodighed han har vist
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 171 1877)
  • det hendte ofte at jeg, når jeg hadde forgått meg, fikk meg foreholdt et eller annet om Nan
     (Annæus Schjødt Mange liv LBK 2004)
2 
påpeke (for noen) det uheldige, forkastelige (i noe)
EKSEMPEL
  • foreholde ham hans brøde
SITATER
  • de to egte fæller [hadde] strengt foreholdt hverandre at nu taalte deres økonomi ikke flere smaa følger
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 158 1919)
  • [han] havde foreholdt hende det forkastelige og syndige i saaledes at tale ilde og ondt om sin næste
     (Bernt Lie Mot Overmagt 97 1907)
  • prinsens far … foreholder prinsen hans lettsindige liv
     (Lorentz Eckhoff William Shakespeare 197 1939)
  • jeg må foreholde dem at politiet har hatt gode grunner for å ta inn deres døtre til avhør
     (Karsten Alnæs Sabina LBK 1994)