Det Norske Akademis Ordbok

foredøme

foredøme 
substantiv
Informasjon
BØYNINGet; foredømet, foredømer
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
foredømet
ubestemt form flertall
foredømer
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
til dels lansert som norsk erstatningsord, bl.a. brukt av språkmannen Knud Knudsen (1812–95), etter svensk föredöme, til dels også etter norrønt dǿmi; se døme
BETYDNING OG BRUK
sjelden, mest arkaiserende
 eksempel (til etterfølgelse)
; forbilde
SITATER
  • jeg [nevner] sluttelig … det foredøme (eksempel), vi giver, ved trøstig at lægge frem for upartisk domstol den statsretslige dokumentation af vor ret
     (Bjørnstjerne Bjørnson Voldgift 23 1895)
  • Guds milde mor og alle hellige som har git os det bedste foredøme paa styrke, retsindighet, trofasthet og alle dyder
     (Sigrid Undset Kransen 125 1920)
  • I har været et foredøme paa renlevned og fattigdom og ydmykhet –
     (Sigrid Undset Kransen 318 1920)
  • altid hadde hun hørt sine forældres samliv holdt frem som et foredøme paa vakkert og værdig egteskap i enighet, troskap og godvilje
     (Sigrid Undset Husfrue 324 1921)