døme
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; dømet, dømer 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
dømet
ubestemt form flertall
dømer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dø:`mə]
ETYMOLOGI
av norrønt dǿmi 'dom, lagnad; noe å dømme av, eksempel'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
SITAT
-
Paal Baardssøn viste nu mange ganger sit sindelag mot Erling rent paa kjærringvis – her kunde de høre et døme
UTTRYKK
til dømes
for eksempel
-
jeg til dømes – kommer jeg til å leve videre?