Det Norske Akademis Ordbok

døme

døme 
substantiv
BØYNINGet; dømet, dømer
UTTALE[dø:`mə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt dǿmi 'dom, lagnad; noe å dømme av, eksempel'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 eksempel
SITAT
  • Paal Baardssøn viste nu mange ganger sit sindelag mot Erling rent paa kjærringvis – her kunde de høre et døme
     (Sigrid Undset Husfrue 355 1921)
UTTRYKK
til dømes
for eksempel
  • jeg til dømes – kommer jeg til å leve videre?
     (Johan Borgen Vikinger. Eventyr 100 1949)