forbyttelse
substantiv
BØYNINGen; forbyttelsen, forbyttelser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
forbyttelsen
ubestemt form flertall
forbyttelser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårby´t:(ə)lsə]
BETYDNING OG BRUK
litterært, foreldet
forbytning
SITAT
-
forbyttelsen mellem jomfruen og kammerpigen