Det Norske Akademis Ordbok

forbygning

forbygning 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårby´gniŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til forbygge, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
bergverk
 det å forbygge(s)
2 
noe som er bygd foran til sikring, særlig mot utrasing
EKSEMPEL
  • sikre elvebreddene med sterke forbygninger
SITATER
  • otte-ti mand lempet kurver med sten over forbygningen
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn og hans børn I 224 1927)
  • de små inngrep i vassføringen som dammer og forbygninger gjør virker hverken hemmende eller forstyrrende på elvenes utfoldelse
     (Den Norske Turistforenings årbok 1965/111)