forblomme - Det Norske Akademis ordbok

forblomme

verb

BØYNINGforblomme, forblomme, forblomming

preteritum

forblomme

perfektum partisipp

forblomme

verbalsubstantiv

forblomming

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[fårblå´m:ə]

ETYMOLOGI

fra middelnedertysk vorblōmen, grunnbetydning 'pynte, dekke med blomster'; jf. for-

BETYDNING OG BRUK

foreldet

gjøre vanskelig å oppfatte ved blomstrende ordbruk

| jf. forblommet

refleksivt

forblomme seg

sjelden, poetisk

bli til en blomst

SITAT