Det Norske Akademis Ordbok

forbitret

forbitret 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLforbitret
nøytrum
forbitret
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårbi´trət]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
perfektum partisipp av forbitre
BETYDNING OG BRUK
sint
; bitter
; arg
SITATER
  • hvad er påfærde? Hvorfor så forbittret?
     (Henrik Ibsen Catilina 21 1875)
  • af de voksne deltog hvert eneste dyr i de forbitrede udfald, lige til ungdyrene
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 447 1903)
  • han var gråteferdig han også, han holdt på å gi luft for et forbitret utbrudd
     (Aksel Sandemose En sjømann går i land 162 1931)
  • hvordan er det jeg har stelt meg, utbrøt [Elias Rukla], forbitret
     (Dag Solstad Genanse og verdighet LBK 1994)
  • forbitret over … nederlaget kom de tilbake til leiren
     (Annæus Schjødt Mange liv LBK 2004)
  • en halv årslønn, gjentok hun forbitret for seg selv
     (Jorun Thørring Tarantellen LBK 2007)
  • [Jens Bjørneboe] er blitt forbitret over at hans gamle venner antroposofene ikke har støttet ham i fengselsdebatten
     (Tore Rem Født til frihet 41 2010)