Det Norske Akademis Ordbok

forbikjøre

forbikjøre 
verb
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
tilbakedannelse til forbikjøring
BETYDNING OG BRUK
kjøre forbi
; legge seg foran en annen bil ved å passere den på venstre side
 | jf. passere
SITATER
  • han bryter fartsgrensene, forbikjører ofte
     (Drammens Tidende 1966/266/6/4)
  • to ganger ble han forbikjørt av en politibil
     (Gert Nygårdshaug Honningkrukken 121 1985)