Det Norske Akademis Ordbok

forberedelse

forberedelse 
substantiv
BØYNINGen; forberedelsen, forberedelser
UTTALE[få´rbered(ə)lsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til forberede, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
1 
det å forberede(s)
; foranstaltning, som man forbereder noe med
EKSEMPLER
  • være under forberedelse
  • gjøre, treffe forberedelser til noe
  • være opptatt med de siste forberedelser
SITATER
  • under forberedelserne til examen gennemgik [jeg] Sallusts «Catilina»
     (Henrik Ibsen Catilina 7 1875)
  • [Julian] gør forberedelser til ofringen
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 251 1873)
  • uten forberedelse overtok [hun] en rolle ved en skuespillerindes sygdomsforfald
     (Rudolf Muus Kristiania forstadsscener og deres skuespillere 66 1924)
  • at mennesket … ikke bare betraktet livet på jorden som en forberedelse til livet i himmelen
     (Jostein Gaarder Sofies verden LBK 1991)
  • Haydn-variasjonene op. 56 er den siste forberedelse til å skrive symfoni
     (Dag Østerberg Brahms LBK 2003)
2 
skolevesen, om eldre forhold
 forberedelsesklasse
; forklasse
EKSEMPEL
  • hun går i første forberedelse