Det Norske Akademis Ordbok

forbauselse

forbauselse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; forbauselsen, forbauselser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
forbauselsen
ubestemt form flertall
forbauselser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårbæu´s(ə)lsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til forbause, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
det å bli forbauset
; forundring og overraskelse
EKSEMPLER
  • han kom inn i kommunestyret til alles store forbauselse
  • bli stum av forbauselse
SITATER