Det Norske Akademis Ordbok

forbarmer

forbarmer 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; forbarmeren, forbarmere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
forbarmeren
ubestemt form flertall
forbarmere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårba´rmər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av forbarme med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
især bibelspråk, især om Gud eller Kristus
 person som forbarmer seg
SITATER
  • deres forbarmer skal føre dem og lede dem til vannkilden
     (Jes 49,10 eldre oversettelse; 2011: han som er barmhjertig)
  • der er en evighed og en forbarmer til
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 275)