Det Norske Akademis Ordbok

forbarmelse

forbarmelse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårba´rm(ə)lsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til forbarme, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
litterært
 det å forbarme seg
SITATER
  • nåde, forbarmelse! Det er jo mig, som bærer skylden
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 85 1872)
  • hans mor, hans hustru og sønn kommer til hans telt og ber om forbarmelse
     (Lorentz Eckhoff William Shakespeare 92 1939)
  • i Det gamle testamente tales det ofte om «Herrens engel» som det spesielle redskap for Jahves forbarmelse over Israel
     (Bergens Tidende 23.12.1995/45)