Det Norske Akademis Ordbok

forakter

forakter 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; forakteren, foraktere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
forakteren
ubestemt form flertall
foraktere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fåra´ktər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av forakte med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person som forakter (noen), som slår vrak på (noe)
 | jf. kostforakter
EKSEMPEL
  • han er ingen forakter av god vin
litterært, særlig bibelspråk
 person som forakter
; spotter
; håner
SITAT
  • se, I foraktere, og undre eder [dere jøder] og bli til intet
     (Apg 13,41; 2011: dere som er fulle av forakt)