forakter
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; forakteren, foraktere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
forakteren
ubestemt form flertall
foraktere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fåra´ktər]
BETYDNING OG BRUK
1
person som forakter (noen),
som slår vrak på (noe)
| jf. kostforakter
EKSEMPEL
-
han er ingen forakter av god vin
2
litterært, særlig bibelspråk
person som forakter
; spotter
; håner
SITAT
-
se, I foraktere, og undre eder [dere jøder] og bli til intet(Apg 13,41; 2011: dere som er fulle av forakt)