Det Norske Akademis Ordbok

fonograf

fonograf 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; fonografen, fonografer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fonografen
ubestemt form flertall
fonografer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fonogra:´f]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
nydannelse, av fono- og -graf
BETYDNING OG BRUK
1 
gammel type apparat til å ta opp og gjengi lyd, idet man lar svingningene påvirke en stift som lager fordypninger på en valse
 | oppfunnet i 1877 av Edison
SITATER
  • overført
     
    [Goethes samtaler] med sin fonograf Eckermann
     (Nils Kjær Samlede Skrifter III 11)
  • nu er Adolf Østby forlængst død, men hans viser lever endnu i fonografer
     (Rudolf Muus Kristiania forstadsscener og deres skuespillere 55 1924)
  • overført
     
    denne fonografen av en sannsier
     (Johan Borgen Lillelord 161 1955)
  • han sitter og ser og lytter til en fonograf, altså platespillerens forløper
     (Stavanger Aftenblad 07.06.2013/18)
2 
sjelden
 grammofon