Det Norske Akademis Ordbok

grammofon

grammofon 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; grammofonen, grammofoner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
grammofonen
ubestemt form flertall
grammofoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gramofo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk gramophone, appellativisert merkevarenavn, dannet ved ombytting av stavelsene i phonogram, se fonogram
BETYDNING OG BRUK
mest om eldre forhold
 (gammeldags) platespiller (som må sveives i gang)
SITATER
  • det lyder høy musikk fra mannens grammofon
     (Hans Georg Jürgens Gloselund 18 1973)
  • nu avdækket [Theodor på Bua] grammofonen og lot God save the King bruse ut gjennem trompeten
     (Knut Hamsun Segelfoss By II 97 1915)
  • hans higende hjerte blir en underholdende grammofon
     (Amalie Pettersen Pettersens paa Persroas Pensjonat 123 1918)
  • de legger duk på bordet i kahytten og setter i gang grammofonen
     (Arthur Omre Smuglere 60 1935)
  • jf.
     
    [den snakkende dukken] har en grammofon i magen
     (Aksel Sandemose Alice Atkinson og hennes elskere 15 1949)
  • vi danset til grammofon eller kanskje det var en radio
     (Finn Alnæs Restdjevelens karneval 514 1992)
  • de skarpe, skrapende tonene kom fra en svartlakkert grammofon med blank sveiv
     (Atle Næss Østre linje LBK 1994)
  • noen legger en ny plate på grammofonen og sveiver den i gang
     (Olav Angell Oslo ved midnatt LBK 1997)