Det Norske Akademis Ordbok

fonn

fonn 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; fonnen / fonna, fonner
genus
maskulinum / femininum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fonnen / fonna
ubestemt form flertall
fonner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fån:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt fǫnn
BETYDNING OG BRUK
1 
haug av snø (som er drevet eller føket sammen)
 | jf. fann
SITATER
  • veien … er snøbar, men fonnene ligger likevel ennå høye
     (Liv Køltzow Hvem har ditt ansikt? 12 1988)
  • noen steder lå snøen blåst i fonner på tvers av veiene
     (Per Petterson Til Sibir LBK 1996)
  • jeg vasser gjennom knedype fonner, luften rundt meg hvit av fallende flak
     (Eivind Buene Allsang LBK 2012)
1.1 
i videre bruk
 haug (av noe annet enn snø)
SITATER
  • regnen hadde skyllet barnaalerne sammen i smaa fonner tversover stien
     (Sigrid Undset Vaaren 21 1914)
     | regnet skyllet
  • bjørkeløvet ligger i fonner i hagen
     (Line Baugstø Skulle du komme tilbake LBK 2000)
2 
(mindre) snøbre
SITATER
  • nordvesten [har] bygget op en fonn i læ af styrtningerne og fuldstændig stængt dalen
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 5 1903)
  • vejde ren på fånnen
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 6)
  • mit fattige land i nord, hvor solen stænges ude bag faan og fjelle
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 205)
3 
dialektalt
 skred, ras (særlig av snø)
EKSEMPEL
  • fonnen kommer