Det Norske Akademis Ordbok

fann

fann 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; fannen, fanner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fannen
ubestemt form flertall
fanner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fan:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
samme ord som fonn, av norrønt fannir (flertall av fǫnn)
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 snødrive
 | jf. drive
SITATER
2 
sjelden
 bre
SITAT
  • hid steg kun over fannens vold en ørn, en storm og jeg
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 259)