Det Norske Akademis Ordbok

folkemunne

folkemunne 
substantiv
Informasjon
BØYNINGubøyelig
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd gammel dativ av munn
BETYDNING OG BRUK
1 
UTTRYKK
komme/være på/i folkemunne
 (med gammel dativ entall etter preposisjon)
nå sjelden
 være gjenstand for folks (negative) omtale, sladder
  • hun er i folkemunde
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 13 1874)
  • han hadde ført sig selv og hende i folkemunde
     (Sigrid Undset Husfrue 137 1921)
på folkemunne
 | foreldet i folkemunne
 (med gammel dativ entall etter preposisjon)
i vanlige folks tale
; i alminnelig omtale
  • om hinden i den dybe skov gik ordet paa folkemunde
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 209)
  • desto underligere blev [ryktet] i folkemunde
     (Jonas Lie Gaa paa! 7 1882)
  • hans kapteinstitel skrev sig formodentlig fra, at han i folkemunde sagdes at ha erhvervet sine penge som kaptein paa et sjørøverskib
     (Fredrik Viller Gamle Friks diamant (1911) 14)
  • en spesiell lovbestemmelse, som på folkemunne … ble døpt «bigami-paragrafen»
     (Espen Haavardsholm Mannen fra Jante 250 1988)
  • Arbeiderpartiet ble … Norges statsbærende parti, iblant kalt «Det Kongelige Norske Arbeiderparti» på folkemunne
     (Håvard Nilsen og Dag Østerberg Statskvinnen 39 1998)
2 
sjelden
 folkets munn(er)
SITAT